Potetåkeren

I mai gravde vi potetåker og satt to sekker poteter. 

Nesten to fot imellom radene og en fot imellom hver nedover.

Det er litt for tett gitt! For plantene ble så tette at det ikke kan hyppes imellom. 

Derimot ble det veldig lite ugress. 

Og de ser jo unektelig ganske flotte ut. Fikk desverre ikke noe bilde da de blomstret. Kanskje neste år.

Fra denne vinkelen ser man hvor stusslig stelt den egentlig er. Åkeren ligger midt i beitet til kyrne, og selv om vi har gjerdet den inn med tråd som likner strømgjerdet, lot de seg ikke lure av det. De har ikke spist så mye på plantene, men noen av dem har tatt seg en tur igjennom åkeren. Når de veier noen hundre kilo setter det sine spor.

Og så har det kommet en forunderlig sykdom på dem, som ikke kan finnes i plantevernkatalogen fra FK.

Neste år blir bedre, vi har sett ut et bedre sted å ha åkeren - bare det blir drenert der først.

Og likevel - en kvart av åkeren ga masse poteter til denne ukens middager. Riktignok er endel av disse veldig små, men de egner seg godt for saltbaking!

Hurra for selvberging!